Av Freddy Fjellheim

13/06/2022 10:44

Skal en poet nøye seg med allmenndannelsens ord og uttrykk, eller er det fritt valg på øverste hylle?

Geir Halnes er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og nå forfatter av tre diktsamlinger, i tillegg til et 70-talls publikasjoner innenfor nevrovitenskap og desslike. Han kom nylig med en diktbok full av vidd og en del vanskelige begreper. Jeg tenker at interesserte lesere må forventes å kunne google fagterminologi hen ikke har umiddelbar tilgang til, og samtidig få oppdage poesi som er noe mer enn ord på tube. Også dikt kan lede til ny kunnskap og dypere forståelsesformer.

NE-RAN-TE OG OPP

Hva er det Johanne Fronth-Nygrens babbulistiske dikt driver med?

DIKT

Johanne Fronth-Nygren

Vannverk

76 s.

PODCAST

AV FREDDY FJELLHEIM

Sober litteraturkritikk har noe til felles med den rene litteraturen; den unnviker med estetiske midler «det store vi» og forsverger de mange liksom-likestilte jegene. Disse samtids-jegene flokker seg i små og store fjesgrupper og andre klikker, for så å kretse videre i små og store romaner, i korte og lange dikt, i breie og smale bokanmeldelser. Men de slipper ikke inn i Vannverk.

Enn si i vaskesedler: Allerede forlagets definisjonsmakt kan bidra til å underminere denne diktsamlingens subversive kraft ved å plassere diktene i «et levende, pumpende økosystem». Salgbart i ditto kritikernisjer, ikke direkte galt, heller, men i litteraturens kretsløp kan mye forspilles ved fiffig systemaksept.

Lisa Him-Jensen dreier på språket slik at noe ukjent blir synlig og ubehagelig.

Freddy Fjellheim15/03/2022 22:18

Den optimale litteraturkritikken er ressurskrevende og forutsetter strengt tankearbeid og kritiske begrunnelser. La det i den sammenheng være bemerket at de fleste norske bøkene jeg anmelder er velvillige. De kommer leseren i møte og ber om godt vær.

Ikke slik med Sifonofor. Poeten tar like godt i bruk den byråkratiske pronomenet «man» og observerer natur og mennesker med en tidvis tørr og forskeraktig saklighet. Tegn til ømhet og sårbarhet blir underlagt tilfeldighetenes spill.

Med «Skapelsens sukk og klage» anskueliggjør Kari Løvaas at menneskeverdet er noe kroppslig akutt.

Freddy Fjellheim15/02/2022 19:47

Aggressive og voldelige flokker av mennesker har igjen slått seg opp både i Europa og USA. Elendige oppvekstkår og dårlig utdannelse lager grobunnen for dem som koker i hop konspirasjonsteorier og overfører sin selvforakt til utsatte mennesker. Samtidig rykker teknologien stadig lenger inn i oss ved å kunne klippe i gener og sortere bort.

Jeg kommer i tanker om slike tendenser i tiden når jeg leser Kari Løvaas rystende beskrivelser av den såkalte Vipeholms-anstalten i Sverige. Helt frem til 1960-årene drev institusjonen regelrette eksperimenter på mennesker med ulik grad av annerledeshet, eller «utviklingshemninger», som konkurransesamfunnet skulle stemple dem. Glem heller ikke lobotomeringsovergrepene her i landet.

Det er ikke mer enn drøye åtti år siden de tyske nazistene drepte 200.000 mennesker med funksjonsvariasjoner.

BOKESSAY: Andreas Vermehren Holm har mye å fare med. Iherdig rydder han poesiens sti i prosaens jungel, skriver Freddy Fjellheim. 

Av Freddy Fjellheim04/02/2022 09:00

Palimpsest (gresk: «skrapt på nytt») – dette litt mystiske begrepet som skriftdyrkere omgir seg med – har blitt et kjennetegn for forfatteren Andreas Vermehren Holm, som også er forlegger og gjendikter fra flere språk. I Danmark har for eksempel forfatteren Klaus Høeck arbeidet med palimpsester, og kunsthistorien kjenner mange eksempler på fenomenet som stammer helt fra papyrusenes tid.

Nye mytologier består av ulike sjangre, hevder forlaget. Det kan være, men denne mangslungne og omfangsrike boken er først og fremst et langdikt, vil jeg hevde. Bokgjenstanden er så tykk og så tung at jeg bokstavelig talt måtte hyre en bokholder for å kunne lese, da lesestativet brøt sammen under vekten av all lærdommen. Her kommer de storsultne skriftelskernes coffeetable-book, 1818 gram.

MED ANDRE ORD Freddy Fjellheim, forfatter / Artikkelen står på trykk i dagens Klassekampen

Definisjonskampen om ME-diagnosen er også et uttrykk for at mediene ønsker debatt-bataljene velkommen, uten å ta selvstendig ansvar og formidle fakta, slik det er påpekt i Klassekampens debattrunde.

Det er grunn til å frykte at splittelsene som opprettholdes i ulike fagmiljøer skyldes manglende ydmykhet overfor pasientene, særlig hos psykiatere som har tilbragt litt for lang tid i mørklagte diagnosesystemer.

Hva mener miljøbevegelse og forskere med at vi må få et mer bevisst forhold til naturen? Må mennesket-teknaturen lære å se og sanse på nytt?

Forfatternes Klimaaksjon har de siste månedene kunnet publisere opplyste artikler og essays om forholdet mellom dyr og mennesker, om kjæledyr og pattedyr og skadedyr. En av bidragsyterne lot like godt dyrene selv få tilgang til det menneskelige språket, mens en annen åpnet for kommunikasjon med både kanin og hund. Andre av disse utmerkede tekstene betraktet dyrene gjennom kunnskapens briller, men dermed, kunne man kanskje spørre seg, mer som objekter enn selvstendige vesener? Hvis så er tilfelle, hvordan skulle et menneske kunne slippe dyrenes vesensart inn i språket – altså ikke det artsspesifikke ved dyrene – uten å etablere betrakterens makt?

På slående vis forstyrrer Svetlana Cârstean og Athena Farrokhzad de språklige maktforholdene som omgir oss.

Freddy Fjellheim11/11/2021 13:08

Hvordan er det egentlig mulig å oversette helstøpte verk, fra for eksempel rumensk til norsk? Må oversetteren være så innforlivet med tekst og kontekst at hen på språkets nåde får gjøre teksten til sin og sitt eget språk? Hva betyr da klisjeen «troskap mot teksten» annet enn en velviljens illusjon?

Ny bok fra Sara Sølberg! Hennes kritikerroste debutbok «Seismiske smell» fra 2016 har invitert til en spennende ventetid. 

Freddy Fjellheim29/10/2021 19:24

Sarabande er ikke helt enkel å definere. Tittelen henspiller muligvis på sarabanden i Bachs Cellosuite nr. 5, og kanskje på Ingmar Bergmans film(er) der skarpe mentale tilstander alltid gløder og flashbacks spiller en avgjørende rolle. Slik også i Sara Sølbergs Sarabande.

Selv om boka er både dagboksopptegnelser, journal, leksikon og epikrise dyrker forfatteren disse prosaiske begrensingene til å skape en utvidet form for litteratur: Sakprosa og skjønnprosa eltes og gir litterær form til både psykoser og et naturrevolusjonært språk. En egen sakpoetisk tekstrekke er markert med kursiv. På disse sidene er det trær, fuglers og insekters biotoper som kommer til uttrykk.