Av Freddy Fjellheim08/04/2021 21:00

Det skal godt gjøres å beskrive Thorvald Steen fyldestgjørende. Stikkordene blir fort så mange at det tegner til en hel biografi. Eller kanskje den samtaleboken Mette Karlsvik har ført i pennen?

Les videre →

Poeten He Dong nærmer seg både østlig filosofi og kvantefysikkens parallelle universer i sin diktsamling «måneglass». 

Av Freddy Fjellheim 27/03/2021 12:51

He Dong er en betydelig poet. Hun har utgitt åtte bøker, tre i Kina og fem i Norge. De norske utgivelsene er tospråklige.

Les videre →

Forfølgelsen og torturen av motstandsbevegelsen i det skjemmede diktaturet i Belarus blir indirekte settingen for Valzhyna Morts nye diktbok, Music for the Dead and Resurrected. Den hviterussisk-amerikanske poeten er allerede godt kjent i litterære kretser over hele verden. Blant annet har hun markert seg gjennom sine gjendiktninger og arbeidet ved det frie Cornell-universitetet i New York. Debutsamlingen finnes forresten på svensk, Tårarnas fabrik.

Den nye boken er av det slaget som kan leses på ny og på ny. Diktene er så innholdsrike, formen så energisk og motivet så mangefasettert at hvert dikt kunne fortjene sin egen anmeldelse.

Syklus og gjenskapelse

Tyngdepunktet i samlingen er en tapt og funnet familiehistorie, i bildet av knoklene som hviler i Belarus´ jord – voldens jordsmonn – og personlighetene som oppstår gjennom språket. De ukontrollerte utslippene fra Tsjernobyl-reaktoren er sentral i boka. De når helt inn i poetens fødeby Minsk og tilfører språket raseri og fortvilelse: «The cow chews ribgrass but there is no cow».

Les videre →

ANMELDELSE: Det forferdelige Sumaya Jirde Alis bok lærer meg er at det ofte ikke finnes kollektive avlastninger for den enkelte flyktningens mareritt. 

Av Freddy Fjellheim20/01/2021 05:30

Sumaya Jirde Ali er en av Norges skarpeste poeter og samfunnsdebattanter. Hun er belønnet med både Zola-prisen og Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris. Jirde Alis forfatterskap representerer den usminkede ytringens nødvendighet; ofte vanskjøttet i et lite sosialt sosialdemokrati. Hun debuterte med Kvinner som hater menn (2017), og fyrte opp under melanin-begrepet med diktene i Melanin hvitere enn blekemiddel (2018).

Les videre →

Av Freddy Fjellheim / 11 DECEMBER 2020 17:25

La det være sagt umiddelbart at bokdesigneren Anne L´ Orange har laget et diskret prakteksemplar av Jostein Ørums kalenderbok, Telle dager. Permene er i en varm gråfarge, for anledningen med gullskrift. Omslaget har samme diskrete preg, i bjerkepollengult. Også her gullgyldne fonter og et impregnert fingeravtrykk på forsiden. Papirkvaliten styrker inntrykket av noe eksklusivt, og det dufter bok!

Å få utgitt sine samlede andakter er ikke mange prester forunt, særlig ikke når brorparten av stoffet har vært publisert tidligere, og dét i herværende avis. Preste-spaltisten står i en tradisjon som har sine klassikere. På prekenkunstens grunn kunne nevnes ulike teologer som Per Lønning, Jakob Jervell og Karl Hafstad, mens det i nordisk sammenheng er nærliggende å tenke på for eksempel Wilfrid Stinissens I Guds tid. Ørum er selv en erfaren forfatter med åtte utgivelser bak seg.

Les videre →

Briljant diktdebut

Karoline Brændjord viser et bemerkelsesverdig estetisk mot i utforskningen av sorgens nådeløse grep om hjerte, sjel og tanker.

Av Freddy Fjellheim29 OCTOBER 2020 12:51

Mottoet for debutboken til Karoline Brændjord er ord av den visjonære Olav Aukrust, som i diktet Barnet skrev verselinjen: «I feberdraumen heit eg fraus».

Les videre →

Gurdjieff, dansen og stillheten

Sentralt i Gurdjieffs åndelighet er forholdet mellom stillhet og støy, noe som kommer til syne i hans vektlegging av musikk og bevegelse. 

27/08/2020 13:17

Stillhetsarbeid blir ofte misforstått som fravær av støy, men støykildene rundt oss gir viktig motstand til det indre arbeidet. Kunsten er å la støy være støy for å gi stillheten sjansen til å gjennomsyre kroppen.

I første del av essayet om G. I. Gurdjieff (ca. 1866–1949), introduserte jeg den armensk-russiske mystikerens åndelige praksis og teori, kalt Arbeidet. En ny bok, skrevet av den maronittisk-katolske presten og forskeren Joseph Azize går grundig gjennom dette.

Sentralt i Gurdjieffs åndelighet er forholdet mellom stillhet og støy, noe som kommer til syne i hans vektlegging av musikk og bevegelse.

Les videre →

Armensk-russisk mystiker var en av det forrige århundrets mest originale læremestre

En ny bok viser den innflytelsesrike G. I. Gurdjieffs forbindelse til monastiske tradisjoner.

Når samtidens teologer interesserer seg for Jesu jødiske bakgrunn, skyldes det også at Mesteren tilhørte en kultur der kroppslige metoder og posisjoner næret troens innhold. Det kunne skje gjennom tidebønn og ulike former for kroppsrelaterte ritualer. Senere skulle klosterbevegelsen fordype seg i relasjonen mellom kroppen, Gud og troen.

Den som vil lære Gud å kjenne begynner i kroppens tempel med et dypt og deilig sukk, for tro er ikke bare vekselvirkningen mellom hellige og alminnelige ord. Den vekstvillige Gudsrelasjonen åpner en fysisk lærevei i felleskap med andre troende.

Stadig flere kristne tar sjansen på å lære kjærlighetens kroppsbønn av både Østkirken og andre religiøse tradisjoner.

En av de mest originale og ukonvensjonelle læremestrene fra forrige århundre var G. I. Gurdjieff (ca. 1866–1949). Han var av armensk og russisk avstamning, med opplæring fra den ortodokse kirken både innen medisin og teologi. Gjennom studier av religiøse tekster, og på indre og ytre ekspedisjoner, ville han undersøke hvordan mennesket kunne utvikle sitt medfødte potensial eller essens, og ikke bare sløve rundt som en replikasjon av sosiale normer og religiøse dogmer.

Les videre →

SWIM! / VIDEO