— Et elitelag av norske lyrikere er med når Missa Mystica skal feires i Trefoldighetskirken i Oslo. Tone Hødnebø, Ingrid Storholmen, Aina Villanger, Terje Dragseth, Steinar Opstad og Øyvind Rimbereid skal alle lese nyskrevne tekster.
Mystikerne beveger
Tidligere har Freddy Fjellheim satt samtidspoesien i møte med liturgien gjennom Missa Poetica. Med den nyskapte Missa Mystica har han også innlemmet mystikerne.
– Alle lyrikerne som er med har fått hver sin inspirasjonstekst fra mystikerne, forteller Fjellheim som selv deltar i messen med et læredikt.
For et år siden spurte han biskop Kari Veiteberg om å være med.
– Hun svarte på en måte som ga meg mot til å gyve løs, forteller han.
Fra han var ganske ung har lyrikeren Fjellheim vært engasjert i den kontemplative tradisjonen etter ørkenfedrene/mødrene og også vært inspirert av nyere navn som Wilfrid Stinissen og Henry Nouwen. Han finner mange likheter mellom mystikkens tekster og poesien. I mystikkens tekster ser han at rettferdsperspektivet står sterkt. Der handler det å møte Gud også om å møte medmennesket.
Poetisk potens
I flere år har han jobbet med å finne tekster og musikk samtidig som han tenkte det sammen med liturgien. Tekstene har han hentet fra ørkenfedrene, Julian av Norwich, en tekst fra buddhistisk tradisjon, en fra sufitradisjonen og fra våre dagers mystikere. Tekstene er valgt, ikke fordi de er religiøse, men ut fra deres poetiske potensial.
– Den mystiske erfaringen er av en slik art at du aldri kan hvile på laurbærene. Du er alltid i bevegelse. For meg er det Den hellige ånd som er veileder gjennom ild og vann, i alle slags tilstander og livssituasjoner. Det grunnleggende er bevegelsen, og jeg tror nettopp at skiftningene i livet befordrer det å søke Gud i sitt hjerte.
Kollekten bremser
Ingen av kunstnergruppene i messen får mye tid. Ingen får være for seg selv for å etablere sitt uttrykk, men de blir vevet i hverandre i messefeiringen. Danseren er den som setter i gang prosesjonen i kirken. Musikerne spiller opp til poetene. Koret har talekor inne i diktene.
– Slik fortsetter det inntil biskopen blir innlemmet i en danseformasjon slik at kunstens og liturgiens språk veves sammen, sier han.
Fjellheim tror kirken ofte overser poenget at høy intensitet skaper høytid.
– Dødpunkter som for eksempel kollekten, kan svekke høytiden, og vi ønsker å skape en årvåken høytid, sier Fjellheim.
Ber om stillhet
Han tror man lett vil gjenkjenne grunntrekkene i kirkens liturgi. Et dikt kan erstatte en forbønn, et ledd kan være utelatt, men nattverden er med.
– Vi har ikke noe ønske om en revolusjon, og kaller det for en sammensmeltning mellom kunst og liturgi. Vi tenker at den liturgiske grunnformen kan utvides innenfra. Det er spennende å utprøve kirkerommets begrensninger, for så å forsøke å fylle gjestfriheten med menneskelig og estetisk nærvær. Stillhet er et viktig moment i dette messeforløpet.
Fra biskop Kari Veiteberg og Sentrum og St. Hanshaugen menighet er han møtt med det han kaller «enestående tillit».
Dansens impuls
For ni måneder siden tok Fjellheim kontakt med den unge danseren og koreografen Carl André Johansson som har satt sitt preg på Missa Mystica. en skade gjorde at Johansson foreslo at danseren Aurora Itland gikk inn i hans koreo- grafi.
– Danserens nærvær gjennom Missa Mystica skjer i korte sekvenser, men innbyr menighet og publikum til en annen forståelsesform enn den som bare vil servere en rekke enkeltnumre uten indre sammenheng. Slik har den sjangeroverskridende kunsten og liturgien noe til felles. Til syvende og sist er det bare menighet og publikum som kan oppfylle et slikt grenseoverskridende fellesskap, og det i en messe som munner ut i sterke ord om rettferd og glede, sier Fjellheim.
FREDDY FJELLHEIM 